Siden første bestilling i juni 2007 har Lerøy Aurora til sammen skaffet seg 10 miljøloggestasjoner fra Storvik Aqua, basert på WTW sitt IQ-Net-system til sine lokaliteter. Åtte av disse har samme bestykning, de måler oksygen og temperatur på tre målepunkter pluss sjøstrøm på ett punkt. En stasjon måler salinitet i tillegg, og en måler oksygen på fem målepunkter. Sistnevnte brukes ved ventemerdene til slakteriet på Skjervøy.

– Vi bruker data fra miljøloggestasjonene aktivt i vår produksjon, sier Vidar Nikolaisen som har ansvaret for fiskehelsen i Lerøy Aurora. Miljøloggestasjonene gir oss en god dokumentasjon av oppdrettsmiljø overfor våre kunder og også Mattilsynet syns det er betryggende og et pluss at de kan få dokumentasjon på denne måten.

Driftskoordinator Hugo Nilsen forteller at miljøloggestasjonene har fått prøvd seg under svært tøffe værforhold med storm, sjøsprøyt og nedising. Etter en del innkjøringsproblemer i forhold til radio-link/online funksjonen, ble radiosenderne på stasjonene oppgradert av Storvik. Utstyret har etter dette fungert godt både på web og via radio-link.

Oksygenmetningen måles på tre punkter ved hver matfisk-lokalitet. 2 punkt inne i merden på ulike dyp samt ett referansepunkt utenfor merdene. Loggede data går både til en web-server og over radio-link direkte til en PC på hver lokalitet. Ut i fra disse dataene genereres en graf som Lerøy Aurora bruker videre.

Miljøloggestasjonene benyttes først og fremst som en del av produksjonsstyringen hvor operatør har mulighet til å redusere eller stoppe fôringen ved for sterk strøm eller ved oksygendropp. Men dataene brukes også for å dokumentere overfor kunder de miljømessige forhold fisken har hatt i produksjonstiden. På hver lokalitet har de en egen PC dedikert til logging og presentasjon av graf.

Jan Petter Jørgensen ved slakteriet til Lerøy Aurora bruker sine miljødata til generell overvåkning i anlegget, og på pakkseddelen når fisk sendes ut til kunder.

– Vi ser også bakover i loggen, forklarer Jan Petter, og tilpasser produksjonen deretter. Dersom vi i en periode kan forvente lavere oksygenverdier, gjør vi forberedelser med for eksempel oksygentilsetting, eller redusert tetthet i hele eller deler av ventemerdene.

Her logger de temperatur og oksygen, og lager statistikk som sammenholder disse verdiene.